fredag 28. mai 2010

I am living amongst the dead and the unborn, one step closer to creation, but nowhere near enough...

My Creative Wall

Kottbusser Tor

Victoriapark



Hvite føtter, blå sko

Me





The Matador and Nude
Standing woman


The bottle, the absinthe....

Portrait of Jamie Sabartès


Woman skipping rope



Charlottenburg



Curry wurst

Tirsdag var det igjen klart for museum og jeg dro tilbake med U1 til Zoologischer Garten. Rett utenfor stasjonen ligger Museum für Fotografie/Helmut Newton Foundation som var mitt store mål for dagen. Bygningen fra 1909 er bygget i neonklassisk arkitektur og presset inn mellom masse andre store bygninger. Inne fikk jeg på min haltende tysk kjøpt en billett, for meg er det et stort spørsmål hvordan folk som jobber på museum hvor turister henger ikke kan et ord engelsk. Selve utstillingen var kjempe interessant og jeg har fått en ny favoritt i Helmut Newton som blant annet oppfant begrepet "porno chic" og lagde kunstboken på størrelse med et kaffebord i bare 10 000 eksemplarer. Særlig "the big nudes" som sto på trykk i French Vouge i 1981 gjorde inntrykk.
Etter ett par timer hvor jeg konstant stirret på nakne kropper, tok jeg turen tilbake til Zoologischer Garten og tenkte at det var på tide å endelig prøve Curry Wurst. Berlins store tradisjon. Pølsebiter, stekt løk, ekstreme mengder ketsjup og curry med et rundstykke til. Vel, smaken er som baken, men for meg holder det for en lang stund. Festen er over, det er kake igjen. For å utnytte de mengder av penger som jeg legger igjen på kunstmuseer rundt om i bydelene her bestemte jeg meg for å dra videre på Sammlung Berggruen i Charlottenburg. En t-bane feil og store mengder sterk vind senere sto jeg igjen og prøvde å forklare at billetten som jeg hadde kjøpt tidligere på dagen også skulle virke på dette museet for en person som kun snakket tysk. Sa tilslutt at jeg var student i Norge og fikk halv pris. Puh.

Heinz Berggruen har grunnlagt mange gallerier og dette har fokuset på Matisse, Paul Klee og Picasso. Jeg fikk gratis audioguide hvor jeg lærte masse. Fikk blant annet sett "The Blue Portfolio"og "Woman Skipping Rope" av Matisse i første i etasje. I andre etasje som konsentrerte seg om Picasso fikk jeg se "Portrait og Jaime Sabartès" som var virkelig gal, "Seated Harlequin", "Bottle, Absinthe Glass, Books, Pipe, Violin, Clarinet resting on a Piano", "Dora Maar with Green Fingernails" og min absolutt favoritt "Matador and Nude". Alt i alt var jeg veldig glad for at jeg tok turen hit og jeg har fått et helt nytt syn på Picasso og kunstformen han og hans etterfølgere bedrev

Utslitt kom jeg hjem og hvilte litt før jeg satt kursen mot indisk aften sammen med Siri og en haug med andre folk. Koselig kafè i nærheten av der jeg bor med billig øl og for anledningen indisk mat. Kom litt sent til maten men fikk litt resten av kokken selv om absolutt smakte. Deretter var det filmvisning av "Namaste" som visste seg å være en utrolig morsom, rørende og flott film. Ikke noe Bollywood her i gården. Etter at en hvit mus løp mellom bordene satt jeg resten av kvelden med bene godt løftet opp på en stol. At ingen andre så den eller trodde på meg gjør meg dypt bekymret og jeg lurer på jeg lider av delirium.
Onsdag tok jeg turen opp i Kreuzberg og videre opp i Victoriapark. Strålende solskinn og perfekt for skriving og lesing. Bak meg satt to menn som spilte gitar i flere timer og akkurat disse timene kan vel ikke beskrives som noe annet enn idyll. På hjemveien var jeg innom butikker og fant etterhvert ut at jeg har vært her føt med Katarina. Mye fine second hand butikker nedover Mehringsdamm. Videre hoppet jeg av banen hjem på Kottbusser Tor og vandret en tur opp til elva der. I går var jeg på sykebesøk hos Siri som utviklet seg til en dag med kaker, dougnut, te, brus, potetwok og apotekbesøk. Videre diverse rare youtube videoer og snakk om gamle forelskelser aka A1 og Sondre Lerche etc... Da jeg kom hjem fikk jeg endelig laget my creative wall som jeg har tenkt på lenge, så nå skal det bli orden i hodet mitt.

I helgen er det Eurovision og jeg ønsker med hele mitt hjerte Didrik lykke til. My heart is yours. 4-real!!!

mandag 24. mai 2010

Lost in Berlin

Gammel og ny krike i samme bilde

Endelig hjemme etter nesten å ha dødd ute i hagl, torden og psykoregn


Dyreparken, vurderer det!


Hovedvinnerne



De beste lagene



Tour De Berlin, mange katogorier men jeg tror det var disse som var hovedvinnere..

Inni den nye kirken fra 1961

Utenfor jødemuseet
Den absurd rare bygningen, formet som en jødestjerne, som jeg flere ganger gikk meg vill i



Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche

Det er bare å beklage til mine trofaste lesere som helt sikkert lurer på hva som har skjedd, hvorfor er det så lenge siden jeg har skrevet om livet her nede i Tyskland. Litt av ansvaret har jeg lyst til å legge på J.J Abrams og de andre skaperne av LOST. Jeg har blitt litt hekta og har derfor brukt den tiden jeg er hjemme på å jobbe meg gjennom sesongene. Er for tiden på sesong 4 og lurer på hva røykmonsteret er, hvordan de skal klare å flytte øya og hvem faen Jacob er.

Vel, anyway! På torsdag dro jeg til Kreuzberg. Bydelen som for det meste er tilholdsstedet for tyrkiske arbeidere og opprørske unge som systemet har glemt som min lille guidebok sier. Jeg synes det var kanskje litt trist her i forhold til min bydel, men masse små fantastiske spisesteder fra hele verden til en billig penge. Gikk av på Hallesches Tor og tok den korte veien til Jüdisches
Museum, som er en helt fantastisk bygning i seg selv av arkitekten Daniel Libeskind. bygningen er formet som en istykkersprengt jødestjerne og utstillingene fremstiller det jødiske samfunns rolle i historien, til det ble forsøkt tilintetgjort av nazistene.
Første stedet jeg har vært med sikkerhetskontroll og kroppsvisitering, men det gikk fint. Ikke så dyre billetter, men audioguide som er min nye venn kommer i tillegg. Man kan velge å se den permanente utstillingen og/eller den midlertidige. Jeg valgte bare å se på den permanente som visste seg å være mer en nok. utstillingen er lang og vil man gå grundig til verks kan man gjerne sette av en dag her. Jeg føler jeg kan ekstremt mange viktige og kanskje også noen uviktige ting om jødehistorien nå, men som kjent er kunnskap makt. Jeg kan for eksempel organisere et bryllup eller en begravelse. Historien om Holocaust som for alle er det mest kjente er likevel like jævlig hver gang og en ekstremt viktig påminnelse om at vi aldri må la noe slikt skje igjen.

Helgen har vært slapp, men fikk vasket klær! Jeg har de siste dagene vært litt museumslei og heller valgt å benytte meg av at det nå har blitt sommer her i Berlin også. Fredag vandret jeg meg en tur i strøket her oppover Petersburger Strasse og endte etterhvert opp i en helt fantastisk park. Sofienbergparken møter Frognerparken på tysk hvis dere skjønner hva jeg mener. Her skal det grilles når jeg får besøk ettersom jeg har ekstremt lyst på kjøtt etter litt for mye boksesuppe varmet opp i mikro. Det er greit i to dager liksom. Så her tilbrakte jeg noen timer med Dostojevskij, skrivebok og brus. Helt fantastisk vær, endelig. Kvelden ble tilbrakt på diverse små punkebarer med Siri uten at det egentlig skjedde så mye så stor fest ble det ikke.
Lørdag var svært lik som fredag. På kvelden skulle jeg egentlig på piratfest og selv om jeg ikke liker å kle meg ut så jeg nesten ut som en sjørøver. Halvveis møtte jeg opp med Siri som foreslo i stede hip hop konsert, så da var det bare å dra tilbake og skifte før vi tok trikken oppover og havnet i Prenzlauer Berg. Noe usikker, men lurer på om vi var i Tacheles som er en okkupert bolig som siden 1990 har overlevd bygginvestorer og har nå inngått en avtale med kommunen. Hvis ikke var i et av de mange okkuperte husene her. Det er liksom her man henger visstnok. Nede i kjelleren var det en herlig blanding av intellektuelle wannabe og hip hop kidz. Jeg snakket med en fyr som genuint trodde han var John Lennon pga av brillene sine og spiste store mengder med julesjokolade. Nam. Konserten i seg selv var dritkul. Rap på tysk er rett og slett bedre enn veldig mye annet. Først en lesbisk gruppe etterfulgt av en enda bedre før en DJ ga resten av oss noen skikkelige 90-tall hits. En absolutt vinner, unntagen tre timer lang hikke på veien hjem. Middag på søndag med Artur bestående av pasta og Bloody Mary, slår aldri feil.
Foruten flere turer opp i parken min som er blitt nytt yndlingssted har jeg idag vært i Kurfürstendamm og sett på den berømte Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche. Den kirken som ble sprengt i stykker under krigen i 1943 og har siden den tiden blitt kalt "minneskirken". Ødelagt klokketårn som et minne om de voldsomme bombeangrepene. Om natten danner tårnet og skipet i den nye kriken, fra 1961, to prismer av blått glass opplyst fra innsiden. Så det får jeg vel kanskje dra tilbake å se en dag. Den nye kriken var utrolig flott inni, og jeg tente lys til backpacker pris. Klarte også å havne oppi Tour De Berlin og premieutdelingen. Lance Armstrong var ikke tilstede, men masse andre flott syklister osm jeg tok bilder av. Premieutdeling på tysk og technomusikk kan få hvem som helst til å trekke på smilebåndet. På veien hjem da jeg hadde tenkt til å sette meg på en koselig utekafè bestemt værgudene for å spille meg et puss. I løpet av to minutter ble himmelen svart og det plaskregnet før hagl tok over. Helt sinnsykt og da jeg sto midt på gata klissvåt og så på tordenet var det hele litt magisk. Etterpå måtte jeg hjem å skifte.

So long...

torsdag 20. mai 2010

Why does it always rain on me?

Siri og Meg
Som tatt ut av en norsk film

Siri viser alle tingene folk har glemt igjen...


Designbamser


Gemäldegalerie


Dette bildet fanget meg litt fordi fyren var så sur og maleren tok livet sitt noen dager senere.


Rembrandt


Neue Nationalgalerie



Fra festen "Hvor er Johanne?"


Mine romkamerater Artur og Lezsek

Det er ikke til å komme bort fra at det er noe kjipt når alle facebook statusene skriker at nå er sommeren kommet til Norge og så sitter jeg her og ser på grått og ganske kaldt vær. I natt regnet det kraftig, men det ble nesten litt romantisk der jeg lå og hørte på. Men jeg henger ikke med hodet for lenge og tirsdag bestemte jeg meg for å være kunstinteressert. Etter frokost tok jeg banen til Potsdamer Platz (as usual) og vandret nedover Potsdamer Strasse til en klynge med museer som lå rett ovenfor Staatsbibliotek.

Etter litt om og men fant jeg frem til Neue Nationalgalerie som huser for det meste 1900-talls moderne kunst. Noe høy billettpris (10 euro) i forhold til hva guideboken min sa, men skitt au. Man fikk utdelt gratis audioguide, noe jeg skjønte da eg var på vei ut, men man klarer seg fint uten og jeg hadde med bok i tillegg. Et ekstremt interessant glassbygg hvor første etasje ikke innholder noenting, og man må ned i kjelleren for å se på utstillingen. Ble her i flere timer og likte spesielt godt Otto Dix's Card Players, Georg Grosz's Pillar of Society (en henvisning til Henrik Ibsen) og Max Beckmann's to bilder Death and Birth. Mange av disse er sterkt samfunnskritiske mot både første verdenskrig og Hitler. I tillegg var det et ekstrarom med bilder av Edward Munch og Oskar Kokoschka som var ekstra fint og spennende. Dette er et museum hvor man bør sette av noen timer, og også med en kunstbutikk som utmerket seg.

Da jeg var på vei ut oppdaget jeg plutselig at jeg hadde kjøpt en billett som virket på andre museer i nærheten og jeg bestemte meg for å stikke innom Gemäldegalerie hvor all den gamle kunsten var. Vil man bare på dette museet og har lite lyst til å betale kan det lønne seg å stikke innom på en torsdag etter kl 18 for da er det gratis frem til stengetid kl 22. Et lite tips:) Uansett, her hadde jeg lært leksa mi og fikk med meg audioguide og kamera inn i et enormt lokale. I midten var det et rom der noen øvde inn en konsert så hele atmosfæren var litt som i en film. Mange bilder, men høydepunktene var bilder av Holbein, Rubens, Rembrandt, Carravagio, Botticelli og Raphael. I tillegg var audioguiden svært utfyllende som gjorde det til en veldig spennende tur.

Sliten og trøtt kjøpte jeg ekstreme mengder mat på veien hjem. Klarte ikke holde meg unna kjøttet og kjøpte skinke. Måtte også ha litt godis, og for de av dere som lurer så har jeg IKKE begynt å trene ennå. Jeg skylder på været. Onsdag var jeg på lunsj hos Siri som hadde lager piroger og det var nam nam. Vi lagde ferdig mappa hennes og på veien til banen ble jeg kjent med punkervennene hennes som sitter på det samme hjørnet hver dag. Først begynte de å synge diverse sanger om "Johanne" for deretter å tilby meg hasj. Siri skal reparere buksene deres og de liker sangen om blå elefanter med Iggy Pop. Hunden deres, om enhver punker her med respekt for seg selv må ha, var ekstremt søt. Resten av dagen var jeg innom noen av de store kjøpesentrene på Alex og skrev i parken. Hjemme er det noe vanskeligere å skrive fordi The Office er hysterisk morsomt, men prøver dog.

tirsdag 18. mai 2010

17 mai...

Rester av berlinmur i kjent stil

Reichstag


Brandenburger Tor


Jødemonumentet



Gammelt Gestapo og SS hovedkvarter med kulehull i veggen

Hvor hen du går i li og fjell, en vinterdag, en sommerkveld blandt fjort og fossevell. Jeg har øvd og øvd og endelig var dagen her da Berlin skulle fylles av norske flagg og mengder med is. Jeg kan like gjerne først som sist meddele at jeg ikke har noe stort forhold til 17.mai og derfor føltes det ikke så grusomt å gå glipp av barnetoget og Mette Marit i bunad. Ble dog vekket til flere koselige meldinger hjemmefra og i aller høyeste grad ble satt pris på. Så takk for det. Jeg hadde bestemt meg for å utsette feiringen til kvelden og benyttet da resten av dagen til å fortsette å oppdage Berlin.

Nå har U-bahn blitt min venn, men jeg er fortsatt redd for trikk og S bahn. Så jeg tok sikkert en skikkelig omvei til Potsdamer Platz som pappa har snakket så mye om. Det er et VEIKRYSS og jeg ble dødsskuffet. Men som kjent mye spennende i området og jeg satte kursen opp mot Topographie Des Terrors som er et ute museum der hvor de gamle hovedkvarterene til Gestapo og SS lå. I tillegg ligger det bibliotek der hvor man kan lære alt om krigen som man visste og ting man nå etter å ha vært der vet. Interessant, og absolutt vært ett besøk. Vurderte å fortsette oppover mot Checkpoint Charlie, men snudde og gikk tilbake oppover Ebertstrasse til Brandenburger Tor.
Etter å ha fått en grundig påminnelse om krigens grusomheter stoppet jeg og så på det utrolig flott jødeminnesmerke som er et must selv om man har sett det før. Lurer fortsatt på om det er lov til å hoppe fra stein til stein, eller om det er krenkende. Jeg turte ikke denne gangen, men snirklet meg gjennom krinkler og kroker med tusen andre skoleklasser. Fikk hørt litt på omvisningen som i seg selv ble et pluss. Hang litt på Brandenburger Tor og så på folk som var kledd ut som nazister og amerikanere. Tok like gjerne turen opp til Reichstag og knipset videre, men orket ikke å gå inn. Fikk jo nokså minneverdig omvisning av Katarina sist. Slang meg ned i Tiergarten og slappet av med bok og kaffe.

Fordi jeg når jeg er alene synes det er bortkastet å bruke penger på mat gikk det plutselig opp for meg at jeg ikke kunne huske når jeg sist hadde spist og fortet meg tilbake til Friedrichshain der jeg gikk på samme pizza sted, klarte å bestille på tysk, og tok meg en øl fordi det gjorde alle andre. Ga bort alle pengene mine til punkere fordi jeg prøvde å kjøpe meg venner, men svært få kunne tysk. Sjekket ut second hand butikken som er nabo av meg på FIRE etasjer. Hjem til øl og mer skriving, glemte at ølen her har høy alkoholprosent og sovnet litt.
Dro til Siri og kjøpte is på Lidl. Veldig koselig leilighet, men ikke så fin som min. Fikk se alle klærne som hun har laget og portofolioen. Jeg er imponert. På kvelden satte vi kursen videre mot Iris som er en annen norsk her for å spise veggisburgere. De smakte himmelsk og jeg har funnet ut at jeg kanskje bare skal drite i å spise kjøtt mer her. Så mye god mat at du ikke trenger kjøtt, men fisk vil jeg ha. Adrian som også er norsk og bor hos Iris feiret med oss og det ble en rolig kveld på kjøkkenet meg øl og alle kattene som bodde der.

Hurra for kongen og resten av Norge!

søndag 16. mai 2010

Party like a berliner...

Siri

2 euro!!!

Checkpoint Charlie karikatur











East Side Gallery



Nede ved elva i enden av Warschauer Strasse

Loesje Loves You holder fest og jeg tenkte jeg skulle kaste meg inn i Berlins natteliv først som sist. Taking the creative activism into the dub scene. Sounds like something I would like. Vors med Leszek, Artur og Peter fra New Zealand. Jeg vet ikke hvor gammel han er, men etter mange historier om jobber og reiser i USA, Berlin, London etc er jeg oppe i ca. 102 år. Helt fantastisk kul fyr som jobber med special effects og skal starte en ny film på mandag. Senere på kvelden kom Siri, jeg er lykkelig siden det er så utrolig lenge siden jeg har snakket norsk, utrolig kul jente.

Diverse trikker, baner og tog ut til et sted hvor jeg ikke har peiling på hvor jeg er og inn i en bunker med en haug av folk. Treffer en finsk fyr som hjelper meg å skaffe pant så jeg har råd til øl. Gjenbruk på fest, amazing. Jeg traff Harry Potter!!! En fyr som hadde tatovert TO lynarr i panna. Jeg var i sjokk, og alt jeg klarte å stamme fram var nettopp Harry Potter. Først ble han litt fornærmet men så myknet han opp og resten av kvelden gikk han rundt og kastet trylleformler på meg. Jeg danser jo som kjent ikke, men det tok ikke lang tid før jeg sto med rosa puseboa og hoppet rundt. Ekstremt morsom natt som ble avsluttet med en fantastisk hjemtur der ballonger og 17 mai øving sammen med Siri spilte en viktig rolle. Ble forelsket selvsagt, men den utkårede har kjæreste som bor i min blokk. Catfight! I seng kl 07.30. Hvordan jeg skal klare å toppe dette?

Våknet opp og følte meg fantastisk. Så på klokken som nærmet seg halv fire og lagde frokost. Etter tips fra Katarina vandret jeg nedover Warschauer Strasse og tok meg en lang tur langs elva og så på East Side Gallery. Perfekt for en sånn dag og solen har endelig tittet frem. Det er idyllisk og allrede nå kjenner jeg igjen de samme punkerne som sitter på det samme stedet som igår. Tok en tur oppover Simon-Dach-Strasse som er en gate som anbefales. Billige spisesteder og perfekt sted for å sette seg ned og ta et glass vin. Satt meg på kafèen Dachkammer som kanskje ikke hadde den beste rødvinen, men som var så koselig at det likevel var verdt det. Satt å skrev litt og leste før Siri kom tuslene forbi og vi snakket om gårdsdagen og alle tingene jeg hadde glemt.

Videre nydelig pizza på en gatekafè med artisjokker (?), oliven og løk. Da kan ingenting bli bedre. Tuslet hjemover i nitiden og fikk skrevet litt før jeg sovnet. Hvis noen har tips på ting som man Må gjøre mens man er her så gi meg beskjed. I kveld blir det 17 mai feiring med is og pølser.

lørdag 15. mai 2010

The beginning...


Märkisches Museum


Her bor jeg


Veggen min som jeg prøver å pynte opp litt

Sexy!



Stue der tre tyrkere camper i natt!


Kjøkken...


Mitt rom, der du helst vil være:)

Etter mange måneder med frem og tilbake var det endelig dagen for avreise til Berlin. Tårevått farvel med alle venner og intens pakking før Ina kjørte meg ut til Gardemoen. Yes indeed! Takk for det. Det var som å ha en ekstramamma som kunne se at jeg endelig forlater redet. Pappa på vei hjem fra London ble vinket til gjennom glassrutene etter sikkerhetskontroll og med påfølgende telefon fra mamma ble klumpen i halsen litt for stor og jeg gråt noen modige tårer før jeg gikk på flyet og styrtet ett glass rødvin. Det var det tydeligvis også mange andre som hadde gjort for makan til fulle folk på et fly har jeg ikke vært med på. Man reiser seg ikke opp under landingen og begynner å klappe!

Vel fremme på Berlin Schönefeld kjente jeg noen sommerfugler, men backpacker instinktet slo inn og plutselig var jeg helt på topp og kjempetøff. Kjøpte månedskort på flyplassen (72 euro) og dro direkte med S9 banen til Frankfurter Allee der jeg hadde avtalt å møte en av mine nye rombuddies Leszek. Etter en del venting, en telefon og misforståelse kom jeg meg til Frankfurter Tor og ble møtt der. Kort vei hjem til leilighet, kompliserte trappeoppganger som jeg prøvde å memorere. Inn, bort, heis, venstre, venstre, opp trappen, første til høyre.

Fantastisk koselig leilighet og rent i forhold til mitt forrige besøk der Katarina bodde. Her blir det sortert søppel i fire forskjellige bøtter. Legger ved bilder. Rommet mitt er tomt, jeg vurderer å kjøpe en plante. Men har madrass, internett og vin. Slappet av på kvelden (les: the office) og spiste bananer. Mine to romkamerater Leszek og Artur tok turen til a nasty place for boys only i ført skinnbukser og jeg sovnet til Harry Potter på lydbok.

I dag har jeg kjøpt dopapir, prøvd å lære meg hva pose i butikken heter på tysk, brukt tegnespråk, funnet ut av oppgangen min og gått ute i REGNET. Det er iskaldt og har regnet i hele dag. Etter å ha blitt ekspert på t-bane, i hvertfall bedre, har jeg tuslet rundt på Alexanderplatz før jeg bestemte meg for å dra på museum. Liten kikk i kartboken, banen til Jannowitzbrücke og kort gange til Märkisches Museum. En bygning med utseende som et gotisk kloster, bygd i 1908. En haug av guider som skulle samtale, men ikke kunne engelsk. Jeg nikket og smilte uten å skjønne mye, men etter noen timer føler jeg at jeg har en viss oversikt over Berlins historie fra de første prehistoriske spor via de gotiske skulpturene i Marienkirche frem til dagliglivet på 1800 tallet. Også globusen som Hitler hadde på kontoret sitt da. Plutselig ble stillheten brutt, en lirekasse kom til liv, og seks barn i prinsesse kostymer danset rundt en stor gammeldags jernklokke. Akkurat da skulle ønske at jeg kunne tysk.

Jeg leter fortsatt etter stamkafèen med billig kaffe, brun atmosfære og stikkontakt (that's what she said) der jeg kan leke litterær og skrive noen timer om dagen. Tips tas absolutt imot:)