Lost in Berlin

Gammel og ny krike i samme bilde

Endelig hjemme etter nesten å ha dødd ute i hagl, torden og psykoregn

Dyreparken, vurderer det!

Hovedvinnerne

De beste lagene

Tour De Berlin, mange katogorier men jeg tror det var disse som var hovedvinnere..

Inni den nye kirken fra 1961

Utenfor jødemuseet

Den absurd rare bygningen, formet som en jødestjerne, som jeg flere ganger gikk meg vill i

Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche

Det er bare å beklage til mine trofaste lesere som helt sikkert lurer på hva som har skjedd, hvorfor er det så lenge siden jeg har skrevet om livet her nede i Tyskland. Litt av ansvaret har jeg lyst til å legge på J.J Abrams og de andre skaperne av LOST. Jeg har blitt litt hekta og har derfor brukt den tiden jeg er hjemme på å jobbe meg gjennom sesongene. Er for tiden på sesong 4 og lurer på hva røykmonsteret er, hvordan de skal klare å flytte øya og hvem faen Jacob er.

Vel, anyway! På torsdag dro jeg til Kreuzberg. Bydelen som for det meste er tilholdsstedet for tyrkiske arbeidere og opprørske unge som systemet har glemt som min lille guidebok sier. Jeg synes det var kanskje litt trist her i forhold til min bydel, men masse små fantastiske spisesteder fra hele verden til en billig penge. Gikk av på Hallesches Tor og tok den korte veien til Jüdisches
Museum, som er en helt fantastisk bygning i seg selv av arkitekten Daniel Libeskind. bygningen er formet som en istykkersprengt jødestjerne og utstillingene fremstiller det jødiske samfunns rolle i historien, til det ble forsøkt tilintetgjort av nazistene.

Første stedet jeg har vært med sikkerhetskontroll og kroppsvisitering, men det gikk fint. Ikke så dyre billetter, men audioguide som er min nye venn kommer i tillegg. Man kan velge å se den permanente utstillingen og/eller den midlertidige. Jeg valgte bare å se på den permanente som visste seg å være mer en nok. utstillingen er lang og vil man gå grundig til verks kan man gjerne sette av en dag her. Jeg føler jeg kan ekstremt mange viktige og kanskje også noen uviktige ting om jødehistorien nå, men som kjent er kunnskap makt. Jeg kan for eksempel organisere et bryllup eller en begravelse. Historien om Holocaust som for alle er det mest kjente er likevel like jævlig hver gang og en ekstremt viktig påminnelse om at vi aldri må la noe slikt skje igjen.

Helgen har vært slapp, men fikk vasket klær! Jeg har de siste dagene vært litt museumslei og heller valgt å benytte meg av at det nå har blitt sommer her i Berlin også. Fredag vandret jeg meg en tur i strøket her oppover Petersburger Strasse og endte etterhvert opp i en helt fantastisk park. Sofienbergparken møter Frognerparken på tysk hvis dere skjønner hva jeg mener. Her skal det grilles når jeg får besøk ettersom jeg har ekstremt lyst på kjøtt etter litt for mye boksesuppe varmet opp i mikro. Det er greit i to dager liksom. Så her tilbrakte jeg noen timer med Dostojevskij, skrivebok og brus. Helt fantastisk vær, endelig. Kvelden ble tilbrakt på diverse små punkebarer med Siri uten at det egentlig skjedde så mye så stor fest ble det ikke.

Lørdag var svært lik som fredag. På kvelden skulle jeg egentlig på piratfest og selv om jeg ikke liker å kle meg ut så jeg nesten ut som en sjørøver. Halvveis møtte jeg opp med Siri som foreslo i stede hip hop konsert, så da var det bare å dra tilbake og skifte før vi tok trikken oppover og havnet i Prenzlauer Berg. Noe usikker, men lurer på om vi var i Tacheles som er en okkupert bolig som siden 1990 har overlevd bygginvestorer og har nå inngått en avtale med kommunen. Hvis ikke var i et av de mange okkuperte husene her. Det er liksom her man henger visstnok. Nede i kjelleren var det en herlig blanding av intellektuelle wannabe og hip hop kidz. Jeg snakket med en fyr som genuint trodde han var John Lennon pga av brillene sine og spiste store mengder med julesjokolade. Nam. Konserten i seg selv var dritkul. Rap på tysk er rett og slett bedre enn veldig mye annet. Først en lesbisk gruppe etterfulgt av en enda bedre før en DJ ga resten av oss noen skikkelige 90-tall hits. En absolutt vinner, unntagen tre timer lang hikke på veien hjem. Middag på søndag med Artur bestående av pasta og Bloody Mary, slår aldri feil.

Foruten flere turer opp i parken min som er blitt nytt yndlingssted har jeg idag vært i Kurfürstendamm og sett på den berømte Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche. Den kirken som ble sprengt i stykker under krigen i 1943 og har siden den tiden blitt kalt "minneskirken". Ødelagt klokketårn som et minne om de voldsomme bombeangrepene. Om natten danner tårnet og skipet i den nye kriken, fra 1961, to prismer av blått glass opplyst fra innsiden. Så det får jeg vel kanskje dra tilbake å se en dag. Den nye kriken var utrolig flott inni, og jeg tente lys til backpacker pris. Klarte også å havne oppi Tour De Berlin og premieutdelingen. Lance Armstrong var ikke tilstede, men masse andre flott syklister osm jeg tok bilder av. Premieutdeling på tysk og technomusikk kan få hvem som helst til å trekke på smilebåndet. På veien hjem da jeg hadde tenkt til å sette meg på en koselig utekafè bestemt værgudene for å spille meg et puss. I løpet av to minutter ble himmelen svart og det plaskregnet før hagl tok over. Helt sinnsykt og da jeg sto midt på gata klissvåt og så på tordenet var det hele litt magisk. Etterpå måtte jeg hjem å skifte.

So long...